Er empati og sårbarhet for 'lederpingler'?

Fortsatt er det en del som tenker på empati og sårbarhet som en "myk tilnærming til ledelse". (BI)

Dette selv om 'alle' snakker om begrepet 'psykologisk trygghet' innenfor ledelse for tida, og at nettopp dette er 'den store hemmeligheten' bak team som presterer godt!

Jeg VET at ikke alle har denne tryggheten i sin lederhverdag. Jeg kan starte med meg selv; jeg har den ikke alltid, og min prestasjon i en gruppe svinger helt synkront med graden av denne tryggheten.

Jeg vet også at ikke alle andre har den, det kan du veldig enkelt høre når sannheten rundt hva man egentlig tenkte deles mellom noen få, etter møtet. 

Empati er den viktigste ferdigheten som skal til for å etablere denne psykologiske tryggheten, tett fulgt av det å våge å vise sårbarhet.

Empati handler om evnen til å forstå en annen persons synspunkt. Samtidig må en klare å differensiere mellom seg selv og den andre. Det handler om å stille spørsmål, være nysgjerrig, bruke tid på å finne ut av hva som egentlig er greia - som igjen handler om å vise den andre respekt og interesse.

Som er nettopp det psykologisk trygghet handler om: trygghet på at det du sier vil bli mottatt på en god måte, uten sosial sanksjonering.

Empati er altså 100% forenlig med etablering av psykologisk trygghet.

Å vise sårbarhet handler om å ha tillit til at de du er sammen med tåler at du ikke er perfekt, som igjen er med på å bygge opp den psykologiske tryggheten.

Psykologisk trygghet skaper resultater.

Så herved bevist: empati og sårbarhet er absolutt ikke for lederpingler, det er for de som vil skape resultater!