Den hersens komfortsona!

Om å bli komfortabel med å være utenfor komfortsonen

Det å være innenfor komfortsonen er behagelig, siden det betyr at du har kontroll og du føler deg relativt trygg. Det å tre ut av komfortsonen er per definisjon ubehagelig, først og fremst på grunn av at det gjerne er koblet nettopp til frykt og følelse av å miste kontroll. 

Jeg kan iallfall relatere meg til det, alle mine egne bremser handler om akkurat frykt. Og jeg liker komfortsonen min, den er hard å gi slipp på! Jeg blir egentlig bare irritert dersom noen vil pushe meg utfor, og ikke respekterer mine valg. Dessuten er jeg god i min komfortsone, jeg gjør de tingene jeg mestrer.

Men vitenskapen sier at det ligger mye mestringsfølelse og utvikling i å tøye komfortsonen littegrann, det viser seg ofte å gå veldig bra med de fleste også (så lenge det ikke er snakk om spesielt halsbrekkende greier). Og går det ikke fullt så bra er det helt sikkert masse læring å hente.. hvis man minner seg selv på å se på det slik!

I arbeidssammenheng og i ledelsesperspektiv kan komfortsonen legge begrensning på deg når det kommer til å måtte synes og ta mer plass når du blir leder, om å prate i større forsamlinger, selge seg inn, jobbe med fagfelt en ikke kjenner og mye annet. Det kan handle om å være redd for ikke å være god nok (bedragersyndromet kanskje?), eller hva andre vil tenke om deg. Så da blir du kanskje der du er, selv om du antagelig er mer enn god nok! 

(Liten refleksjon: Dunning-Krüger effekten tilsier at personer som mangler kunnskap ofte overvurderer og har liten innsikt i egen kompetanse, og har en tendens til å bli skråsikre. Derav kan man kanskje si at dersom du tviler på om du er god nok, så er du kanskje allerede klokere enn mange? :)

Komfortsonen kan også relateres til hvilke verktøy og lederstil du liker å benytte som leder, og hvilke verktøy som ikke ligger like tilgjengelig for deg å bruke. Altså der du henholdsvis er innenfor og utenfor komfortsonen. Eksempelvis kan det være slik at du gjerne trives med å veilede, coache og støtte, men å ta de vanskelige samtalene eller å ta frem bossen i deg sitter lenger inne. Du kommer antagelig langt med å være deg selv og benytte din styrke og din stil, men en og annen gang møter du på noe(n) som gjør at det kan være hensiktsmessig å prøve noen nye verktøy.

Dersom du blir klar over dine styrker og svakheter er det enklere, da kan det jobbes med, og du kan være bevisst på å bruke lederstilene/verktøyene på riktig sted og til riktig tid. Du trenger egentlig ikke hoppe utfor stupet i denne sammenheng, du kan ta et lite steg videre. Kanskje kan du øve deg på noen for å ta en vanskelig samtale (for eksempel meg!), for så å kjenne på mestringen når du høyst sannsynlig ser at det ikke var så ille som du trodde. 

Hvis du kjenner at du ikke er helt der du ønsker å være, kan det hjelpe å ha en forestilling om hvordan det føles å være der du ønsker å være. Da kan man kanskje tåle å strekke tåa litt utenfor komfortsonen, hvis det er det som må til for å komme dit du vil. 

Dette tar jeg med meg inn i min nye hverdag, der jeg kan bli overveldet og vettskremt av at jeg har sagt opp en super jobb og lagt ut på dette eventyret for eksempel, ikke veldig typisk meg egentlig. Og selv om det er langt utenfor komfortsonen, føles det samtidig befriende og riktig. Og langt fra så skummelt som jeg trodde da jeg forlot min fine arbeidsplass for noen uker siden. Men jeg må strekke meg litt videre hvis jeg skal få til det jeg ønsker, og om jeg skal kunne drive med det jeg ønsker. 

Dette blogginnlegget er også en del av å tøye komfortsonen - for meg. Det er en start på å lære noe nytt, og for å nå ut.