Det går greit - h*n er jo bare sånn..!?!

Noe av det vanskeligste mange ledere gjør er - ja nettopp - de vanskelige samtalene! 

De kan ha ulike former og innhold, men ofte handler de om at en ansatt ikke leverer etter forventninger og krav til deres arbeid.

En vanskelig samtale kan også handle om atferd - eller helst gjentatt uønsket atferd. Som å være ufin, bruke hersketeknikker, være konstant i opposisjon uavhengig av hva man snakker om, ikke bry seg med å levere til tida eller lignende. Man kan forresten være for snill også, hvis det fører til beslutningsvegring (overslag) eller ingen fremdrift for eksempel.

Noe jeg hører ganske ofte når jeg er ute og snakker om hva som er god atferd i team er dette:

*Ja, men h*n er jo bare sånn. Vi er vant til det. Det går greit. Men nei, det er jo egentlig ikke bra, ingen andre hadde sluppet unna med det.'

Så utsetter man å gjøre noe med det. Denne medarbeideren kan noe som er viktig for firmaet, det får passere.

Jeg må innrømme at jeg kjenner meg igjen!

For i tillegg sier vi gjerne; ja, men det er jo dennes personlige egenskaper som gjør at den oppfører seg slik. Og de kan vi ikke endre.

Vi likestiller personlige egenskaper med utvist atferd, og unnskylder dårlig atferd med uheldige personlige egenskaper.

Og det kan det nok til en viss grad være et poeng - vi er jo en pakke av både medfødte og tillærte greier. Men det er en viktig forskjell: det å utvikle egen atferd er mye enklere enn å endre noens personlige egenskaper!

For problemet med å benytte slike unnskyldninger er jo at dårlig atferd over tid har en tendens til å bli en norm - hos oss er slik oppførsel greit. Så da gjør vi ikke noe med det, kanskje ikke før vår beste medarbeider slutter. Det var ikke så greit likevel, høyst sannsynlig påvirker det tryggheten i gruppa. Og veldig ofte smitter atferden til flere.

Og det som er spesielt kinkig med slike innarbeidede, felles normer og 'sånn gjør vi det her' er jo at vi ikke nødvendigvis ser det selv!

Min holdning er derfor at det å utvikle både oss selv som ledere og folkene rundt oss alltid bør handle om å utvikle god respons og tilpasset atferd.

Dessuten vet vi fra forskningen at vi endrer atferd som et resultat av dynamikken med de vi er sammen med - og vi er dermed fullt kapable til å justere atferd.

Vi bør iallfall slutte å unnskylde dårlig atferd med uheldige personlige egenskaper.

Atferd kan vi gjøre noe med  - bare vi blir bevisste på den! :)