Om å fokusere på samspillet som ledere!

Jeg er ikke utlært enda heldigvis, og i forrige uke fikk jeg gleden av å utvikle meg enda mer sammen med flinke folk! Og jammen er det ikke for sent for en ørliten crush på et forskningsbasert kartleggingsverktøy heller! ;)

Da hadde jeg noen fantastiske samtaler med en regiondirektør i en av landets største rådgiverselskaper. Han var såpass kul at han valgte en 360+ kartlegging der to av hans nærmeste kollegaer (leder og underordnet) besvarte spørsmål om hans atferd i deres team, i tillegg til egenevalueringen han selv gjorde. I tillegg fikk vi sammenlignet og reflektert over hans atferd kontra hans egen prefererte 'drømmeleder', som er en spennende måte å utforske ønsket videreutvikling på.

Nå kommer det litt skryt av kartleggingsverktøyet jeg benytter her, men det får stå sin prøve...

Det er nemlig så stas å ha funnet et verktøy som hjelper til med å sette de sosiale relasjonene på agendaen, med litt mindre fokus på hver enkelt i teamet og deres spesielle egenskaper og heller mer fokus på samspillet!

Det betyr at vi kartlegger hva slags atferd du/dere utviser når du deltar i teamet, og hvor godt du/dere er i stand til å balansere atferd som støtter opp om godt teamarbeid. Ikke det at personlige egenskaper er uvesentlige, men når forskerne vet at det er i måten vi jobber sammen på som styrer hvor godt vi lykkes, da er det absolutt mest givende og effektivt å kartlegge nettopp hvordan vi samarbeider - altså atferden vi benytter. Og atferd kan vi jo øve på, gjerne sammen.

Kartleggingen viser hvor bredt atferdsspekter du benytter - enkelt sagt vil det si hvor mye du tilpasser atferden din til situasjonen.

Og når du blir bevisst egen og andres atferd og hvordan den påvirker andre på godt og vondt, da blir det gøyalt med tanke på å få til samarbeid!

Refleksjonene man får ut av kartleggingen er et strålende utgangspunkt for å finne utviklingsområder både for deg selv og gruppa di. 

La oss ta et eksempel. Si at du i kartleggingen får vist at du ikke så ofte viser empatisk atferd. Første refleksjon kan være om du kjenner deg igjen. Andre refleksjon kan være hva du tenker om det; er det greit, er det noen ganger du kunne være tjent med å vise mer av det? Når kan empati være til hjelp, når kan det være greit å droppe empatien og heller gå mot andre enden av atferdsspekteret, altså bruke atferd som støtter opp om kontrollfunksjonen? Osv osv.

Det er faktisk såpass fascinerende og virkningsfullt at jeg har forelsket meg litt, og den tida skulle jo være forbi! ;)