Om julefilmer og (selv)ledelse! 🤶

Jeg synes det er skikkelig koselig med julefilmer. Jeg begynner tidlig og suger til meg alt fra eventyr til suppefilmene.

Og det er de siste jeg tenkte relatere til temaet ledelse og trivsel.

For her er oppskriften på den typiske suppejulefilmen (kjønn kan endres etter ønske):

• Hun er en travel businessdame i storbyen, med en kjæreste som er enda travlere.
• Hun er gjerne litt streng og konkurranseinnstilt, og jobben betyr alt.
• Hun reiser hjem før jul, enten for å arve en gård eller besøke familien.
• Den travle kjæresten har ikke en gang tid til å vurdere å bli med, telefonen ringer konstant.
• Hun møter en fin fyr i hjembyen som tilfeldigvis er singel, og som er opptatt av de nære ting.
• Hun møter en småby der folk tar vare på hverandre i jula.
• Hun forelsker seg i kjekkasen og alle menneskene.
• Hun forstår at businessjaget (og ofte storbyen) er oppskrytt.
• .. og det blir en lykkelig slutt selvsagt!

Nå kan du jo mene hva du vi om slike filmer, og du trenger ikke like dem for å lese videre! ;)

Men moralen er jo gjerne lik; hovedpersonen finner ut at konkurranse, overfladiskhet og det enorme jaget ikke er det de ønsker seg. De ønsker seg å omgås mennesker med varme, nærhet og raushet, og de ønsker å jobbe med folk som viser empati og innbyr til trygghet. Ofte vil de også finne en jobb som gir mening.

Og siden det produseres hundrevis av filmer og bøker om det samme både til jul og andre anledninger tar jeg det som et tegn på at det er mange som ønsker seg noe av det samme.

Så jeg avslutter dette året med å si som noen visstnok skal ha sagt på Oslo business forum:

'Vi trenger mer kjærlighet i arbeidslivet!'

Riktig god jul og godt nytt år!

Hilsen Stine