Om å være konstruktivt (selv)kritisk! 🫣

Når det er så kaldt som nå kan det kanskje være fint å finne flere måter å skru opp temperaturen i møterommet på.

Utover å vri på termostaten kan det for eksempel være lurt å skape litt mer temperatur og engasjement gjennom en frisk diskusjon i teamet! 

Jeg har tidligere vært innom det som har med 'people pleasing' å gjøre - knyttet opp mot balanse i lederskapet.

Ikke for mye og ikke for lite.

Det er greit å være opptatt av å bli likt, men ikke til den grad at det blir selvutslettende eller man mister evnen til å ta beslutninger fordi man frykter at noen kan bli lei seg. Samtidig vet vi at en leder som er for fokusert på kontroll og rutiner fort kan oppfattes for rigid slik at ansatte mister motivasjonen. 

Så vet vi også at et team uten motstand, der det kun vises omsorg eller bare noen få våger å være kritiske til en beslutning eller sak, vil være lite effektive når det kommer til å skape utvikling, endring og innovasjon. 

Forskningen viser at team der medlemmene er trygge nok til å innta ulike roller og skifte mellom å vise omsorg, kontroll, lojalitet og opposisjon presterer aller best (Sjøvold, 2022). Et team uten motstand og kritisk tenkning vil også være mer utsatt for å gjøre feil. 

Så vet jeg, både fordi jeg erfarer det personlig og fordi jeg hører det blant ledere, at flere synes det er vanskelig å være kritisk. Og spesielt når alle andre virker å være enige om at saken er helt grei.

Da er det lett å kjenne på utrygghet. 

Forskning (Sjøvold, Teamet, 2022 + fl) forteller i tillegg at en del av oss, og spesielt kvinner, er redde for å ta for mye plass og virke dominante. Og langt fra alle er bekvemme med å bli sett på som negative. 

Derfor kan det være skummelt å være kritisk. 

Men kritisk - på en konstruktiv måte - er helt avgjørende for å heve prestasjonene. Derfor er dette noe man bør øve på. På lik linje som man bør øve på å kunne vise omsorg, ta kontroll eller bare være lojal til en beslutning når det er et behov. 

Jeg må ta meg sammen når jeg har vært kritisk. Jeg må altfor ofte snakke lenge med selvkritikeren i meg - for å sjekke om det var riktig å stille spørsmål. Og noen ganger sier jeg unnskyld, kanskje også når det ikke er grunn til det. 

Men jeg jobber bevisst med det - siden dette er en av mine overslag. Og forhåpentligvis utvikler jeg en bedre balanse. 

Men bare for å ha sagt det, jeg jobber ikke med å bli mer dominerende. Ikke ønsker jeg å fremstå selvsikker heller. Men jeg vil absolutt kunne våge å stå i og for meningene mine, eventuelt også vise sårbarhet og at jeg kan ta feil. 

Forresten vil jeg også slå et slag for å øve seg på å følge opp et innspill - enten det er positivt eller mer kritisk. Det å følge opp tråden og kanskje spørre hva den andre egentlig mente gjør det trygt å dele meninger. 

Og det hjelper - som alltid - å være trygge på at dere vil hverandre vel, at dere legger godvilja til! :)