Ledelse kun for de utadvendte med høy selvtillit?

Er ledelse bare for de mest utadvendte med høy selvtillit og en ekstrovert personlighet, eller kan en leder ha en annen fremtoning og fortsatt være drivende dyktig?

Av ulike grunner er det fortsatt mange som forbinder gode ledere med autoriteter og de som skinner foran på scenen. De som lyser av selvtillit og får energi av folk (ekstroverte). Kanskje med utslag av hybris - ekstrem selvtillit, gudegitt sådan (def hybris, wikipedia)! ;) Det virker jo gjerne på folk også, har du nok selvtillit så tror folk på deg.. selv om du kanskje ikke kan så mye! ;)

Det har, for å være helt ærlig, plaget meg litt at mange ser ut til å ha litt stereotypt bilde av hvem som egner seg som ledere. En tidligere kollega sa, på en så pen måte det går an, at jeg var litt uheldig med utgangspunktet for å bli en god leder, jeg hadde jo ikke særlig pondus sånn utseendemessig... ;)

Kanskje har det vært med på å trigge interessen for å finne ut av hva som faktisk fungerer innenfor ledelse, jeg er ydmyk nok til å tenke at jeg ikke kan være sikker på hva som er rett selv.

Det er ikke nødvendigvis slik at folk blir bedre sammen. Det kan slå begge veier, ser forskningen ut til å vise. Det avhenger i stor grad av hva man skal oppnå, om det er rutineoppgaver eller om det er snakk om mer komplekse saker. I komplekse saker vil samarbeidet kun gjøre oss bedre dersom vi samhandler på en god måte.

Team er definert omtrent slik: en gruppe som samarbeider mot et felles mål, og der medlemmene er gjensidig avhengige av hverandre for å lykkes. Hvis ledelse defineres som «evnen til å utvikle team» (Sjøvold, 2022), og prestasjonsteamene kjennetegnes ved at de har et stadig vekslende samspill som møter den situasjonen de er i, må ledelse handle om å sørge for å smøre det maskineriet. Da må lederskap handle om å tilrettelegge for at teamet har en formålstjenlig måte å samspille på for situasjonen de er i, og for oppgaven de skal løse.

Maskineriet smøres ved å sørge for at det er rett dose omsorg, rett dose kontroll, en god dose lojalitet og ikke minst må det finnes opposisjon i teamet (fortsatt Sjøvold, 2022). Moderne forskning viser at man ikke lenger snakker om å velge personer som inntar og ivaretar en fast rolle i teamet, men at alle i teamet må være i stand til å veksle mellom rollene i komplekse situasjoner. Det vil si at det ikke er slik at det er en og samme som alltid skal ha kontroll, en som ivaretar omsorg, en "møteplager" og en som bare ønsker å gjøre som man blir enig om. I gode team veksler alle på rollene. Lederen må bidra til at teamet får denne flyten som prestasjonsteamene skal ha for å prestere på et høyt nivå.

Min konklusjon er at det er fint både med god selvfølelse og god selvtillit, det hjelper på mange områder. Vel så viktig er det likevel med god selvinnsikt og en evne til å lytte - på ordentlig. Og altså å være i stand til å veksle mellom roller selv, og sørge for at teamet håndterer dette. Det er det ikke alltid de med gudegitte evner er like gode på. 

Jeg mener det er rom for flere ledertyper! Det går absolutt an å øve seg på de tingene som kanskje ikke faller så naturlig. Eller delegere for den saks skyld! ;)