Om ærlighet og psykologisk trygghet

For meg er ærlighet alfa og omega. Derav også psykologisk trygghet.

Det er egentlig derfor jeg startet min egen lille bedrift. Ikke fordi folk var uærlige altså, men fordi jeg, når jeg kjente etter, helt ærlig ikke fant energien der jeg var. Og da blir det vanskelig å være god, både med seg selv og sammen med andre.

I mange team kan det jo være helt greit å bare ha en rolle, man trenger ikke nødvendigvis endre på ting til enhver tid hvis rammer og oppgaver er "same, same". Men dersom man skal bevege seg litt, gjøre noe nytt, finne nye måter å gjøre ting på og kanskje endre litt der det gjør litt vondt, da trenger man en utvikling i samarbeidsformen. 

Det er lett å "bli en rolle" i gjengen, gjerne rollen du tyr til i det første møtet, den som du faller enklest inn i. Hvis du er litt forsiktig av natur og begynner der, kanskje viser mye omsorg og gir andre mye oppmerksomhet, kan det være vrient å snu på flisa og begynne å stille kritiske spørsmål, samme hvor konstruktivt de er ment, og også uansett hvor viktige og gode de er. 

Grunnen til at det kan være vanskelig å være helt ærlig i teamet er antagelig flere. En av dem handler om psykologisk trygghet. Du skal jo være ganske trygg for å være uenig! 

For noen sitter det et stykke inne å stille spørsmål ved "etablerte sannheter", tvile litt på resonnementet til en med mer makt i gruppa. Eller plukke på "sånn har vi alltid gjort det her" når man er ny, det er jo en klassiker! ;)

Og enda tryggere må du være dersom alle andre er enige med hverandre. Det er ikke så sjelden at fenomenet gruppetenkning slår inn. Det vil si at det å tenke annerledes ikke blir sosialt akseptert. Det skal ikke så mye til før du oppdager at du er "litt utenfor", kanskje bare et hevet øyenbryn. Eller verst av alt: stillhet og null interesse, vi går videre på agendaen. 

Psykologisk trygghet er et tema man har trukket frem som noe av det aller viktigste innenfor ledelse og teamfunksjonalitet (Edmondson, Google m.fl), og mange snakker om det for tida. Og godt er det, for der ligger det mye "gull" å hente!

Oscar Amundsen sier i sin bok "Drømmeorganisasjonen" at fryktløshet - psykologisk trygghet - er en av de viktigste funksjonene for å lykkes med endring og innovasjon. Det åpner for produktiv uenighet og gode, vitkige diskusjoner. Den psykologiske tryggheten handler for øvrig om noe som skjer i gruppa, ikke nødvendigvis hva slags personlighet eller kompetanse du har. Samspillet, reglene og klimaet på arbeidsplassen og i gruppa må sammen skape psykologisk trygghet. Du fikser det ikke helt alene. 

Det er når alle tør å være seg selv, være ærlige og stille "de dumme spørsmålene" at utviklingen og endringen skjer. Derfor er gruppedynamikk med psykologisk trygghet alfa og omega. 

Har du tenkt på om du har du det i gruppa di? Og hvis ikke, burde du hatt det? Hva kan du gjøre selv, enten du er leder eller deltager i gruppa?

Sånt har jeg lyst til å jobbe med!!