'Det folk sier og tror de gjør er ikke det samme som det de faktisk gjør!'

Om autonomi, tillit og målstyring.

I dag kom jeg over en spennende artikkel fra Sintef (se link nederst). Den handler om hvordan de aller beste teamene - og deres ledere - jobber for å prestere best mulig.

Ikke overraskende snakkes det mye om autonomi, og derav også tillit - både internt og til eksterne.

Jeg bet meg spesielt merke til dette, som i stor grad underbygger mine egne opplevelser:

'Det folk sier og tror de gjør, er ikke det samme som det de faktisk gjør', sier Nils Brede Moe. (A- team - Sintef, 2019).

Veldig mange ledere og teammedlemmer har fått med seg at autonomi er viktig for den indre motivasjonen, og kanskje spesielt i kompetansebedrifter.

Autonomi og delegering krever stor grad av tillit, da leder setter bort jobben og må stole på at den løses til rett tid og med riktig kvalitet - selv om ansvaret til syvende og sist fortsatt er leder sitt. 

I mitt hode kan du som leder ikke påstå at du har tillit eller at du tilrettelegger for autonomi i teamet hvis du samtidig vil kjenne alle detaljer, velge løsninger selv og kreve svært detaljert rapportering på alt - ofte.

Der er vi tilbake til denne balansen igjen - ikke for mye, men heller ikke for lite!

Joda, oppfølging er selvsagt nødvendig slik at du får beskjed i tide dersom det er behov for korrigering, bistand og/eller smøring av maskineriet, og du kan ha behov for en kort statusrapport hvis du må rapportere videre.

Men å sitte på ryggen til teamleder blir for mye igjen.

Uten tillit ender du antagelig opp med å ville/måtte gjøre alt selv, og plutselig er det du som blir proppen?

Det høres ikke veldig effektivt ut?

Slik jobber de aller beste teamene - SINTEF 

Stine