People pleaser og leder - går det an?

Dette begrepet 'people pleaser' har plaget meg litt - både da jeg var operativ leder, men også i oppstarten av mitt arbeid som leder- og teamutvikler.

Kanskje har det blitt slik fordi jeg assosierer meg litt med det de kaller en people pleaser selv – ialllfall i en lett versjon - og det har jeg oppfattet som en skikkelig negativ greie, et slags skjellsord - som i 'du er for snill til å være leder'. Kanskje har jeg hatt en kime til skam på akkurat det - for jeg liker jo at folk liker meg, også i jobbsammenheng!

Jeg har mange ganger følt at fokuset på hvordan vi gjør det sammen - det relasjonelle - har kommet i skyggen av rapportering og resultatoppfølging når ledergruppa møtes. Det å få forsøke å gjennomslag for at større fokus på atferd, samspill, motivasjon og teamdynamikk jamfør forskningen gir bedre resultater kan fort gi deg stempel som en people pleaser - eller omsorgsrollen om du vil - i et miljø som er kulturelt sett tror mest på rapportering og kontrollering.

Så hva er nå en slik people pleaser? Jo, det er en slik som liker å gjøre folk rundt seg fornøyde, men som kanskje kan ha en tendens til å gi for mye av seg selv slik at man blir sliten og utbrent.

Men det er mange ledere som faktisk får energi av at folk har det godt rundt seg. Det gir en hel masse positiv energi å se at folk trives og blomstrer på arbeidsplassen.

Og jammen kan forskerne bevise at slike ledere oppnår bedre resultater med teamene sine også! 

Så må du lære deg noen triks for å unngå å bli utbrent og sliten. Du må beherske kontrollfunksjonen når du trenger å bruke styringsretten. Og innimellom har iallfall jeg kjempet hardt for å klare å si nei selv om ikke alle blir fornøyde. Jeg har også måttet lære at opposisjon og et ‘ja, men er du sikker på..’ er alfa og omega for et godt teamarbeid der man skal få til utvikling og endring. Det er en stor fordel å gjenkjenne sine overslag, og å kunne balansere med atferd du ikke er så vant med å bruke. Som å sette grenser for seg selv, slik at man ikke får overslaget med å please andre. Dessuten må man ha kontroll på bunnlinja - selvsagt!

Jeg mener at ledere bør være ekte og autentiske – og til å stole på. Og det er mer enn lov å være leder og samtidig glad i å få folk til å trives på jobb, det er jo et strålende utgangspunkt for et godt lederskap! Motsatsen er da mye verre?

Så hvis du er en leder som lurer på om det å like å gjøre folk fornøyde på jobben hindrer deg i å være en ordentlig god leder, da håper jeg du tar kontakt – jeg vil veldig gjerne være på ditt lag - og vi har forskningen i ryggen. Fokus på gode relasjoner virker, det er ingen motsetning mellom gode relasjoner og gode resultater, snarere tvert imot.

Folk er folk på jobb også - vi liker å bli sett, hørt og anerkjent for vår kompetanse.

Og nei, man kan ikke være en people pleaser slik man sikkert snakker om det i psykiatrien, og jeg skal ikke ta lett på en slik problematikk. 

Men det er veldig mange fordeler ved å velge en leder som liker å få folk til å trives! Ikke bare blir det hyggeligere på jobb, du vil se at resultatene også heves deretter.

Jeg hjelper deg gjerne til å få enda mer kompetanse på hva som gjør deg og folk i teamet ditt gode - slik at du kan stå støtt som leder med ditt gode, mellommenneskelige utgangspunkt!