Er det nok å dyrke bare styrkene våre?

Den siste tiden har jeg tenkt mye på dette med å utvikle styrkene våre - og det som kalles styrkebasert ledelse. 

Vi hører stadig at vi skal være oss selv fullt og helt, spille på våre styrker, gjøre det som gjør oss glade og ikke bry oss om hva andre sier. Hver arbeidstager skal få spille på sine styrker og gjøre mer av det i hverdagen.

Det er besnærende, befriende.. og er det ikke også litt bekvemt!?

For samtidig som jeg liker tanken ser jeg jo at det er rom for forbedring hos oss alle - meg selv så absolutt inkludert! Ingen er - eller trenger være - perfekte, men forbedring og utvikling bør fortsatt være 'innafor'?

Vi vet at litt av grunnen til at vi mennesker ikke liker endring er at det gir oss følelser som innebærer en viss grad av frykt, eventuelt skam. Frykt for ikke å mestre, frykt for at det skal føles ubehagelig.

For ja - utvikling og endring kan være litt vondt i starten. Det kan oppleves skummelt å gjøre en realitetssjekk av hvordan man oppfattes og fungerer, uavhengig av om du er kollega eller leder.

Det frister ikke noe særlig å gå utenfor komfortsonen heller - det ligger i navnet.

Kanskje er det også derfor det er så populært å velge metoder som utelukkende spiller på å utvikle våre styrker når det kommer til selvutvikling og motivasjon? Det er absolutt lettere - og enklere - å bli bedre på noe du allerede kan enn det er å ta tak i noe du ikke er så god på. 

Men jeg klarer ikke fri meg fra tanken om at vi innimellom også bør ta tak i det vi ikke er så flinke til. Jeg opplever at det er der utviklingspotensialet er størst.

Vi må selvsagt huske på å anerkjenne at ingen skal eller kan være perfekte eller gode i absolutt alt - slik at vi ikke straffer oss selv for det. Noen ting kan kanskje også bare overlates til andre.

Men jeg tror vi kan vokse mest ved å bli litt bedre på ting vi ikke kan så godt!

Det er også der vi kan jobbe med balansen vi trenger for å unngå overslag av det vi er veldig gode på allerede - som å være for snill eller for autoritær, for tydelig eller for vag.

Så derfor holder jeg en knapp på at vi også må tørre å ta tak i det vi ikke er så gode på - der det gjør littegrann vondt. Det kan hjelpe oss til å ta i bruk hele spekteret vårt både som kollega og leder.

Og da snakker jeg om å lære oss å gjøre ting på en litt annen eller ny måte - ikke om å endre personlighet.

Det handler om å justere litt på atferden vår - slik at vi blir enda bedre til å respondere, kommunisere og jobbe sammen.

Små ting kan være nok til å gjøre store forbedringer.

Jeg tar gjerne imot dine tanker hvis du har lyst til å dele dem, spennende å høre!