Den virkelige effekten av empati og anerkjennelse! :)

Denne sommeren har jeg til min store glede funnet mer litteratur om verdien av empati og det å anerkjenne andres følelser - eller også kalt å validere - som psykolog Aksel Inge Sinning skriver om i sin bok 'Sa jeg noe feil?'. Dette er også tema i boken 'Selvkritisk' av samme psykolog, begge veldig interessante.

Jeg har i lang tid vært opptatt av at det å vise empati er en god måte å møte folk på, både som leder, medmenneske, venn og ektefelle.

Min tolkning av det å vise empati er å forsøke å forstå en sak fra en annens ståsted - eller evnen til å sette seg inn i hva den andre føler eller mener.

Fortsatt uten at du trenger å være enig, men du både ønsker og forsøker å se ting fra en annens perspektiv.

Men det var ikke før jeg leste bøkene til Sinning at jeg forsto den psykologiske verdien/effekten som ligger i anerkjennelse og validering.

"Følelser som blir møtt og forstått, går oftere og fortere over" skriver han.

Han skriver om at følelser forteller oss hva vi trenger der og da, og at det å anerkjenne en annens følelse hjelper med å bearbeide følelsen raskere. Dette fordi man opplever en forståelse, man slipper å føle seg helt alene eller å tro at følelsen er ulovlig eller unormal (her kommer skam fort inn..). Og det hjelper oss å forstå hva den andre har behov for.

Når du validerer noen anerkjenner du en følelse den andre allerede har ved først å bekrefte det den andre forteller - gjerne ved å gjenfortelle og gi din tolkning av hva som ble sagt.

Så kan du i jobbsammenheng validere ved å si noe som feks

'Det er jo ikke så rart at du føler det slik, fordi du antagelig blir redd for at dette påvirker din jobbsituasjon, og det er jo viktig for deg.'.  

For meg underbygger disse altså bøkene verdien av en empatisk tilnærming. Hvis du tar deg tid til å forsøke å forstå og validere at den andre ser og føler fra sitt ståsted vil den andre føle sett sett, hørt og anerkjent (basic needs).

Dere får dermed et mye bedre utgangspunkt for å løse en problemstilling, en diskusjon, en misforståelse eller lignende.

Det å overse følelser eller tenke at man ikke har følelser når man går på jobb vil ikke hjelpe, selv om mange virker til å være redde for å involvere følelser og jobb. For meg er det helt selvsagt at det finnes følelser når du er på jobb! Vi er jo alle mennesker, til og med ledere - og mennesket har følelser!

Og det er sannelig mer effektivt å jobbe med følelsene enn mot dem.

Det krever litt øvelse å bli skikkelig god på å validere fordi det er enkelt å legge på dette 'men'-et med en gang du skal anerkjenne noen, fordi du gjerne vil si noe som hjelper - eller evt være uenig på direkten.

Og du kan begge deler etter hvert, men det er noe med å validere følelsen og møte det umiddelbare behovet som ligger der før dere går videre med løsninger, slik at det ikke blir liggende noe der som ulmer.

Hvis noen er lei seg eller redde trenger de kanskje trygghet der og da, er de sinte trenger de at du anerkjenner at det ikke er så rart den ble sint.

Så finnes det noen feller i validering også, men de handler mest om å fornærme eller forsterke den andres følelse av feks å føle seg mislykket, eller at den følelsen som synes utenpå ikke er den primære følelsen, men en reaksjon på den.

I psykologien ligger det så mye spennende som man har stor fordel å være kjent med dersom man skal fungere sammen med andre.

Dette med empati, følelser og validering vil være noen av temaene i online kurset som åpner i slutten av måneden - les gjerne mer her:

Online kurs